La det være sagt med en gang: beaglen er matvrak! Den spiser hva som helst, og tar gjerne en porsjon til. Og gjerne litt dessert, også!

Dressuren kan fordufte på et blunk hvis der står noe spiselig på bordet eller kjøkkenbenken. Da kan en beagle raskt utvikle noen midlertidige, ekstra ryggvirvler og nakkevirvler som gjør at det blir lettere å nå langt inn på bordflaten for å nå tak i maten i et stjålent øyeblikk. Eller de kan gjøre som Kira, sette seg til bords og vente på servering!

Vi har ikke klart å venne henne av med å hoppe opp på stolene hvis vi glemmer å skyve dem inn under bordet. Så vi kjøpte høye stoler og fikk frokostbordet opp i høyden, og trodde at vi dermed skulle få slutt på at hun hopper opp. Men dengang ei! 90 cm stille høyde er ingenting for Kira!

En gang for mange år siden klarte Lucy å komme til en Kvæfjordkake som jeg hadde bakt til 17. mai, og hun klarte å sette til livs halve kaken før hun ble oppdaget. Hun var kvalm og uvel i to dager etterpå! Mange beagler får dessverre altfor mye mat og for lite mosjon, og det er ikke bra verken for hjertet eller leddene.

Når det gjelder hundefor til en beagle tror jeg det finnes like mange meninger og erfaringer som der finnes beagleeiere.  Noen sverger til tørrfor, og noen til våtfor, noen til det ene merket og noen til et annet merke. Den eneste av våre beagler som har vært litt kresen i matveien, er Kira. I perioder vil hun ikke ha tørrfor, mens våtfor går ned på høykant. Men vi kan lure henne, og servere godt oppbløtt tørrfor - da kommer duften og smaken godt frem. Men når hun spiser tørrfor bruker hun lang tid og tygger hver eneste kule. Gunvald derimot, sluker maten, både på innpust og utpust! Han tar seg ikke tid til å tygge... Når han får tørrforet godt oppbløtt, eller han får våtfor, bruker han mye lenger tid, og det er nok bedre for fordøyelsen. Til ham har vi kjøpt en matskål med tre forhøyninger i bunnen, noe som gjør at han må jobbe litt for å få tak i maten nede mellom disse forhøyningene. På denne måten bruker han mye lenger tid på å få i seg maten, og måltidet får et roligere preg enn når maten slukes i en jafs!